Trenger bedriften et styre?

PDF | Skriv ut | E-post

Det er lovpålagt at aksjeselskaper skal ha et styre på minimum en, tre eller fem medlemmer, alt etter størrelsen på bedriften. Videre skal alle aksjeselskaper ha en styreleder, og det skal være registrert i Foretaksregisteret hvem dette er.

Hvorfor skal jeg (min bedrift) ha et styre?
Mange små bedrifter har valgt et formelt minimumsstyre som i praksis ikke har møter eller jobber aktivt. Derfor er spørsmålet heller om hvorfor en skal ha et aktivt arbeidende styre?

En bedrift med en eller to eiere kan ofte føle at de ikke trenger å engasjere noen som skal stå over dem selv og ”stikke kjepper i hjulene” i en tilværelse som ellers er ubyråkratisk og dynamisk for bedriftslederen.

Et styre skal ikke være et tilleggsledd som skaper vanskeligheter for bedriftslederen, men en ressurs som bistår og hjelper ledelsen til å bli enda bedre og oppnå bedre resultater. Derfor skal styret være sammensatt av personer som arbeider godt sammen, både innbyrdes og med daglig ledelse. Et godt styre utarbeider gode strategier i samarbeid med ledelsen, og utfordrer ledelsen med de riktige spørsmålene slik at lederens tenkning skjerpes. Slik kan styret også bli et korrektiv som bidrar til at ledelsen tar bedre beslutninger, og kanskje også hjelper å se farer slik at en kan unngå noen fallgruver. Dagens forretningsverden er så kompleks at det er sjelden en enkeltperson alene kan beherske godt alle de problemområder en støter på.

Videre er styret en ressurs som daglig leder kan diskutere med og lufte sine tanker overfor om ulike forhold som opptar ham. Et styre kan også bidra til at daglig leder får utviklet seg og at bedriften organiseres med basis i hver person sine sterke sider. Dersom daglig leder er åpen for dette, kan hun/han få evaluert og diskutert sine sterke sider med styret, eventuelt med én i styret. Med dette som utgangspunkt blir det også tydeligere at styret ikke kan settes sammen tilfeldig. Det er viktig for alle, og spesielt for bedriftsetablerere, at en tenker gjennom hva styret skal gjøre og bidra med når det skal settes sammen.

En annen side er jo at rollene til styret og daglig leder er litt forskjellige, slik som det blir forklart i de kommende kapitler. Det vil derfor skape et ekstra press på daglig leder dersom han/hun skal sitte med begge rollene med tilhørende oppgaver og ansvar. Det vil da normalt være mye lettere for en daglig leder å kunne konsentrere seg om den ene rollen. For noen bedriftsetablerere er rolleavklaringen også et spørsmål om hva man er god til og hva man trives med av oppgaver: Noen trives best med å fokusere på utvikling og operative oppgaver (utvikling, nyskaping, teknologi eller salg). Andre trives med å være leder, ha formelt ansvar og drive styrearbeid. Da må man rett og slett prøve å ha den rollen som gir en motivasjon og energi – der man yter best.

Det er også fornuftig at det klargjøres hvem som sitter med hvilket formelt ansvar: Fra tid til annen vil det dukke opp beslutninger der bedriftens beste må vurderes opp mot personlige ønsker, drømmer og visjoner. Da er det viktig at det er noen flere personer involvert, slik at debatten og beslutningene blir best mulig i et helhetlig perspektiv.

Velfungerende og lærende styrer
Et velfungerende styre fungerer som et kollegium der alles meninger blir hørt, der det diskuteres skikkelig, der trådene samles og en enes om beslutninger som styret i ettertid kan leve opp til og stå ved.

Et godt styre består av samtalepartnere og rådgivere for daglig leder ved behov, samtidig som det kan ivareta kontrolloppgaven og stille kritiske spørsmål til regnskap, disposisjoner og andre ting i bedriften. Videre vil et godt styre bruke det meste av sin energi på konstruktiv utvikling av bedriften og strategisk arbeid.

Styret som helhet må forstå bedriften og den bransjen den opererer i. Det må forstå rammebetingelser, marked og økonomiske forhold både internt og eksternt. Det betyr også at styremedlemmer som ikke er kjent med bedriften, må ha evne til å sette seg inn i hvordan den fungerer og gjøre seg kjent med bransje og rammebetingelser som har betydning for bedriften.

Kunnskap, deltakelse og ansvar
Ikke alle styremedlemmer kan eller må ha dybdekunnskap om alt. Skal imidlertid et styre fungere bra må de ulike styremedlemmer ha evne til delta i diskusjoner og beslutninger, også på de områdene hvor de har lite kunnskap. Dette kommer ofte frem i forbindelse med regnskapsbehandling da mange ikke har regnskapsbakgrunn.

Det er styret som skal godkjenne regnskapet, og styret må underskrive på at de godkjenner dette med de disposisjoner som er gjort. Derfor er det viktig at hele styret har et forhold til disposisjonene og utvikling i inntekter, kostnader og resultat.

Det samme gjelder andre områder der problemet kanskje ikke er så tydelig. Et styremedlem kan ikke si at en ikke forstod hva man besluttet dersom selskapet gjør en stor feil vedrørende markedssatsinger, internasjonalisering, eller en investering. En må allikevel ikke glemme at styremedlemmer i større eller mindre grad også bør få tid til å bli kjent med bedriften og dens omgivelser.

Det særegne med gründerbedrifter og familiebedrifter
Hva er det som er så særegent med gründerbedrifter og små familiebedrifter? Det er at daglig leder alene, eller sammen med et fåtall andre, ofte er kontrollerende eiere. Spesielt der de øvrige er familiemedlemmer, vil daglig leder være styrende for hva eierne vil mene på en generalforsamling. I tillegg sitter ofte daglig leder i styret.

Der hvor det er to til tre gründere vil disse ofte være aktive både i ledelse og styre. Dette gjør at eksterne styreledere oftest har liten eller ingen formell makt overfor daglig leder eller ledelse. Styret må derfor baseres på et teamarbeid der hovedarbeidsformen er å diskutere seg frem til konsensus om hva som skal gjøres.

Dette stiller krav til arbeidsform og personkjemi slik at styret evner å jobbe frem løsninger som er riktige for bedriften og som er mulig å gjennomføre. Gjennomføringsevnen av strategier og beslutninger i slike bedrifter er avhengig av at daglig leder/gründer tror på denne, og oppriktig mener det er bra for bedriften og ham selv samlet sett.

Kilde: bedin