Føre regnskapet selv?

PDF | Skriv ut | E-post

Det stilles ingen krav i lovverket om at du skal ha en regnskapsfører til å hjelpe deg med å føre regnskapet. Du kan selv føre regnskapet så lenge du forholder deg til gjeldende regelverk. Hvis andre enn bedriftens egne ansatte skal føre regnskapet, må vedkommende være autorisert og det stilles krav til skriftlig avtale mellom deg og regnskapsfører. Husk å melde fra til Enhetsregisteret om hvem som til enhver tid er regnskapsfører

Små bedrifter som er i etableringsfasen lurer kanskje på hva som skal til for å føre regnskapet selv. Vi har derfor listet opp en del sentrale oppgaver du bør beherske. Føler du at du ikke behersker disse oppgavene, kan det lønne seg å ta kontakt med en regnskapsfører og la han ta jobben for deg.

Kanskje du bør bruke tiden din på salg, produkter og utvikle firmaet videre? Gjør selv det du er god på, kjøp heller tjenester fra andre der du ikke har kompetanse. Ofte kan en trekke paralleller til reparasjon av bil (gjør du det selv?), murer den nye peisen selv etc. Regnskapsføring er fag som krever utdannelse og erfaring.

Uavhengig om du fører regnskapet selv eller får en regnskapsfører til å gjøre det, kan det være nyttig å vite om en del av de kravene som stilles til et regnskap og hva som står i loven.

Her er noen punkter som vi har sakset fra www.bedin.no:

Noen begrep er helt sentrale når man diskuterer regnskapsføring, og hvis du vil føre regnskapet selv, må du forstå følgende begreper (for de mer erfarne er dette kanskje elementært)

1. Konto – er et sted hvor man registrerer og systematiserer regnskapsopplysninger. Like transaksjoner plasseres på samme konto, f.eks. føres kjøp av varer på varekjøpskonto.
   
2. Kontoplan – er en plan spesifisert etter foretakets art slik at den oppfyller regnskapslovens spesifikasjonskrav og foretakets eget informasjonsbehov. Det finnes to hovedtyper; resultatkontoer og balansekontoer. Et kontonummer har normalt fire siffer.
   
3. Debet / kredit – en konto har to sider, hvor venstresiden representerer debet og høyresiden kredit. Bokføring til debet kalles debitering, til kredit kreditering. Dette prinsippet kan illustreres med en T-konto, dvs. et visuelt bilde av en konto hvor debet- og kreditsiden vises samtidig.
   
4. Saldo – nettoeffekten av alle bokførte beløp på én konto på et gitt tidspunkt. Saldoen fremkommer som summen av det som ble overført fra forrige periode samt netto effekt av alle transaksjoner på kontoen i valgt periode. Saldobalansen er en opplisting av alle kontoene med saldo pr dato.
   
5. Dobbelt bokholderi – innebærer at en transaksjon alltid skal føres to ganger, og føres da med like store beløp til debet som til kredit.
   
6. Regnskapsavslutning – regnskapsmessig resultat finnes ved å summere saldoene på samtlige resultatkontoer. Et overskudd i perioden vil innebære en økning i egenkapitalen, mens et underskudd betyr en nedgang i egenkapitalen.

Skal du føre regnskap, må du beherske disse oppgavene:

1. Påføre kontokode (jfr. Standard kontoplan) på bilag – kalles også kontering og innebærer å tilordne bilaget kontoer for bokføring i regnskapet.
   
2. Avgjøre hvordan kjøp skal behandles i forbindelse med merverdiavgift – avgiftssatsene er differensierte. Inngående avgift som ikke kan legitimeres ved bilag, er ikke fradragsberettiget.
   
3. Avgjøre om en utgiftsgodtgjørelse er oppgavepliktig, trekkpliktig og arbeidsgiveravgiftspliktig - utgiftsgodtgjørelse er ytelser som arbeidstaker mottar til dekning av kostnader pådratt i forbindelse med utførelsen av arbeidet.
   
4. Avgjøre om større innkjøp av maskiner og inventar skal aktiveres eller kostnadsføres – varige eiendeler skal som hovedregel balanseføres (aktiveres) i sin helhet på anskaffelsestidspunktet. Ubetydelige anskaffelser kan kostnadsføres direkte. I regnskapsmessig sammenheng er det ingen eksakt grense for aktivering, mens det i skattemessig sammenheng vil være klare kriterier å forholde seg til.
   
5. Registrere regnskapsopplysningene i et regnskapssystem. Bokføringspliktige med færre enn 300 bilag i året kan gjennomføre bokføringen ved bruk av regneark. Som ett bilag i denne sammenheng regnes dokumentasjon av én enkelttransaksjon med motpart, for eksempel kjøp, salg eller betaling. Bokføringsstandardstyret’s uttalelse GBS 14 - Bokføring ved bruk av regneark omhandler dette. Vi vil nok anbefale heller å ansaffe et regnskapsprogram enn å bruke regneark
   
6. Utarbeide tidsavgrenset resultat og balanse, vanligvis annenhver måned – dette kalles også periodisering. Å periodisere betyr å plassere inntektene og kostnadene i riktig periode.
   
7. Spesifisere kjøp/salg på motpart (reskontroføring) - Reskontro (kunde-/leverandørspesifikasjon) er en mellomregningskonto mellom kunde og leverandør og motsatt. Når man mottar en faktura, må den føres i regnskapet på fakturadatoen. Den kostnadsføres (debiteres) på en kostnadskonto og motposteres på leverandørens reskontro. Når fakturaen betales, føres betalingen til kredit bank og motposteres på leverandørreskontroen.
   
8. Avstemme konto for bank, kasse og offentlige avgifter – alle kontoene i balansen må dokumenteres. I praksis vil det si at alle balansekontoene i saldobalansen må avstemmes.
9. Avstemme kunde- og leverandørreskontroen – man innhenter kontoutskrifter og sammenholder med egne registreringer på motsvarende kontoer.
   
10. Utarbeide lovpålagte dokumenter som skal sendes inn til skatteoppkrever, skattekontor og Brønnøysundregistrene – eksempelvis terminoppgave, næringsoppgave, selvangivelse, omsetningsoppgave og årsregnskap.

Du kan klare det, men...
For noen vil dette være overkommelig. Med da må du være forberedt på å vektlegge opplæring, ha stor interesse, sette av tid og ha en sterk motivasjon og tålmodighet  - da kan det gå bra. Men som regnskapsførere har vi dessverre opplevd å få besøk av fortvilte som har kommet skjevt ut, og da vil ofte en "regnskapsreparasjon" ta lenger tid og bli dyrere.

De fleste små bedrifter velger å bruke tiden på det de behersker best, og kjøpe de andre tjenestene fra pålitelige fagfolk. Dette gjelder også regnskap.