Tar du kredittsjekk av nye kunder?

PDF | Skriv ut | E-post

Norske foretak pådrar seg vesentlig risiko i forbindelse med å gi kreditt til kunder. Ved å ha en gjennomtenkt og fornuftig kredittpolitikk, er det mulig å redusere denne risikoen betraktelig. Dette gjelder både ved det som kan gjøres i forkant (som vi kan kalle den offensive kredittstyring) og den defensive kredittstyringen.som inkluderer det arbeidet som gjøres for å unngå tap på kreditter som allerede er gitt.

Det er den offensive kredittstyring - dvs det arbeidet som gjøres i forkant av salg og kredittgivning - som gir de beste resultatene. Den vanligste feil er at ingenting sjekkes før kunden får varen og gis kreditt.

Vi vil gi noen tips for hva som kan gjøres før kreditt innvilges. Vår fremstilling er basert på at kunden er et foretak, ikke privatpersoner. 

Når en etablerer kundeforhold med nye kunder bør det ikke være en "selvfølge" at alle får kjøpe varer/tjenester på kreditt. Det skal ikke være automatikk, men kunden bør "søke" om kreditt etter an fastlagt prosedyre. Kan eks  være å fylle ut et søknadsskjema eller oppgi et visst minum av opplysninger om foretaket, bransje, økonomi etc.i en skriftlig henvendelse. Det bør også bestemmes hvem i foretaket som kan innvilge kreditt, bedre at dette gjøres i økonomiavdellingen og ikke i salgsavdelingen.

Undersøkelser som gjøres før en kreditt gis er avhengig av kundens selskapsform.

Aksjeselskaper

1. Grunninformasjon: Gå inn på Brønnøysundregisteret og søk opp foretaket i Foretaksregisteret/ Enhetsregisteret  Her vil det være naturlig å se på når selskapet ble etablert. Nyetablerte foretak innebærer en betydelig større risiko enn eldre foretak. Videre bør man se på hvilken bransje foretaket tilhører og hvordan konkurransesituasjonen i den aktuelle bransjen er. Det er også lurt å se om det har vært mye endringer i organiseringen av foretaket. Dersom det f. eks har vært hyppige styreendringer og bytte av revisor, kan dette være tegn på et ustabilt foretak og innebærer følgelig en større risiko enn stabile foretak.
   Det bør også undersøkes om foretaket er registrert med telefon. Alle seriøse foretak er registrert med et telefonnummer.
   
   
2. Økonomi: Årsoppgjøret fra Regnskapsregisteret, Løsøreregisteret, Konkursregisteret.
   Først er det viktig å undersøke om foretaket har overholdt innleveringsplikten av årsoppgjøret til Regnskapsregisteret.
   Videre bør det foretas en regnskapsanalyse for å avdekke opplysninger om de økonomiske tilstandene i en bedrift. Denne informasjonen er kanskje den viktigste som blir gjort i forbindelse med kredittvurderingen. Det finnes nå mange steder på nettet der en får gratis regnskapsinformasjon, F eks http://www.proff.no/ eller http://www.purehelp.no/ eller http://www.bdb.no/
   
   
3. Betalingserfaring: Betalingsanmerkninger fra kredittopplysningsbasene, egen betalingshistorikk.Dersom dette er et foretak som har fått innvilget kreditt tidligere, bør man se på betalingshistorikken internt. Det bør også undersøkes om det er registrert betalingsanmerkninger på foretaketog vurdere om det er hensiktsmessig å inngå avtale med et av kredittopplysningsbyråene.

Kredittvurdering av ANS:

Da deltakerne er ubegrenset ansvarlig for gjelden som stiftes, vil det være viktig å vurdere de enkelte deltakerne i selskapet. Desto flere deltakere foretaket har, jo mindre er risikoen.

1. Grunninformasjon: Foretaksregisteret, Enhetsregisteret. Her vil det være naturlig å se på når selskapet ble etablert. Statistiske analyser viser at nyetablerte foretak innebærer en betydelig større risiko enn eldre foretak.
   På samme måte som for AS  bør man se på hvilken bransje foretaket tilhører og hvordan konkurransesituasjonen i den aktuelle bransjen er.
   
2. Økonomi: Ikke alle ANS har plikt til å levere årsregnskap til Regnskapsregisteret, For de ANS som er regnskapspliktige, vil det være naturlig i forbindelse med en søknad om krediit, å innhente regnskap og videre foreta en regnskapsanalyse.
   
   
3. Betalingserfaring: Betalingsanmerkninger fra kredittopplysningsbasene, egen betalingshistorikk.
   Dersom dette er et foretak som har fått innvilget kreditt tidligere, bør man se på betalingshistorikken internt.
   Det bør også undersøkes om det er registrert betalingsanmerkninger på foretaket. Man finner informasjon om betalingsanmerkninger hos kredittopplysningsbyråene.
   
   
4. Skattelikning: Kopi av skattelikningen fra likningsmyndighetene kan i spesielle situasjoner innhentes.
   I et ANS bør man starte med å se hvem som er deltakere i selskapet. Dersom det er privatpersoner som er deltakere, bør man innhente navn, fødselsdato og adresse. Dersom det er foretak som er deltakere, bør man innhente navn, organisasjonsnummer og adresse. I og med at deltakere har ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser, vil det være fornuftig å be om en kopi av personenes skattelikning for vurdering dersom det er privatpersoner som er deltakere. Er det derimot foretak som er deltakere, bør kopi av årsregnskapet innhentes og vurderes.
   
   
5. Fast eiendom: Eiendomsregisteret.
   Det er naturlig å undersøke om deltakerne har fast eiendom og hvilke heftelser som eventuelt er tinglyst på disse. Dersom deltakerne har fast eiendom med ingen eller små heftelser, vil det være en fordel dersom det skulle bli aktuelt ved tvangsinndrivelse av kravet.

Kredittvurdering av enkeltpersonsforetak:

1. Grunninformasjon: Foretaksregisteret, Enhetsregisteret og teleoperatører.
   Her vil det være naturlig å se på når selskapet ble etablert. Statistiske analyser viser at nyetablerte foretak innebærer en betydelig større risiko enn eldre foretak. Videre bør man se på hvilken bransje foretaket tilhører og hvordan konkurransesituasjonen i den aktuelle bransjen er. Man bør avklare hvor mange ansatte det er i foretaket. Det bør også undersøkes om foretaket er registrert med telefon. Alle seriøse foretak er registrert med et telefonnummer. I et ENK vil deltaker i selskapet alltid være en privatperson. Det bør derfor innhentes navn, fødselsdato og adresse.
   
   
2. Økonomi: Årsoppgjøret fra Regnskapsregisteret, Løsøreregisteret, Konkursregisteret.
   I og med at ENK ikke er innleveringspliktige, må regnskap innhentes direkte fra kunden før det kan foretas en regnskapsanalyse.
   
3. Betalingserfaring: Betalingsanmerkninger fra kredittopplysningsbasene, egen betalingshistorikk.
   Dersom dette er et foretak som har fått innvilget kreditt tidligere, bør man se på betalingshistorikken internt.
   Det bør også undersøkes om det er registrert betalingsanmerkninger på foretaket eller innehaveren. Man finner informasjon om betalingsanmerkninger hos kredittopplysningsbyråene.
   
   
4. Skattelikning: Kopi av skattelikningen fra likningsmyndighetene:
   I og med at innehaveren av enkeltpersonforetaket har ansvar for selskapets forpliktelser, vil det være fornuftig å be om en kopi av personens skattelikning når kunden søker om kreditt.
   
   
5. Fast eiendom: Eiendomsregisteret.
   Det er naturlig å undersøke om innehaver har fast eiendom og hvilke heftelser som eventuelt er tinglyst på disse. Dersom innehaver har fast eiendom med ingen eller små heftelser, vil det være en fordel dersom det skulle bli aktuelt ved tvangsinndrivelse av kravet.

Kilde: Bl a fra www.bedin.no