Er dette smøring? humrer Breivik litt skeptisk da vi kommer med henvendelsen. Nå er det ikke et dyrt måltid med eksklusive viner vi inviterer advokaten på. Stedet er en litt brun, lokal kro på Jessheim, like i nærheten av Breiviks advokatkontor.

Formålet er ikke bare å servere ham en beskjeden salat og en blå Farris, men å få vite noe om reglene for bevertning. For dette er et av de temaene Breivik tar opp på de bortimot 50 kursene han holder for NARF-regnskapsførere og andre i løpet av året.

– Det er stor interesse for dette feltet, både blant regnskapsførere, revisorer og næringsdrivende. Det skyldes nok delvis at reglene er uklare og preget av mye skjønn, kan Breivik bekrefte.

Så er det altså ikke bare vi som syns dette er komplisert. Advokaten gir oss rett i at grensene mellom det som er akseptabelt og uakseptabelt, ja til og med straffbart, ikke er så greie.

– Når du spanderer et måltid på en forretningsforbindelse er det i utgangspunktet å regne som representasjon. Representasjonsutgifter er det som hovedregel ikke fradragsrett for. Men utgifter til beskjeden representasjon i form av bespisning er fradragsberettiget. Men da må en del vilkår være oppfylt.

– Hvilke vilkår?
– Fradragsretten er knyttet til hvem du er, hvem du inviterer, når du inviterer og hvorfor du inviterer dem. For det første: Du som krever fradrag må være næringsdrivende. Måltidet må finne sted i arbeidstiden, i bedriftens kantine eller på et spisested i nærheten. Og fradragsretten er kun knyttet til kunder og forretningsforbindelser. Noen faller utenfor. Skoleklasser som er på ekskursjon, politikere eller næringsutvalget i kommunen som er på besøk i bedriften, kommer for eksempel ikke inn under regelverket.

– Kan vi spise og drikke det vi vil?
– Nei. Måltidet må ikke overstige 360 kroner per person. Overstiger dere denne beløpsgrensen, er ingenting fradragsberettiget. Det gis også fradrag for den maten du selv spiser. Men det må ikke serveres vin eller brennevin til forretningsforbindelser. Øl er greit.

– Men hvis jeg splitter opp regningen, og betaler vin og brennevin fra egen lomme. Er det OK?
– Det har jo ingen noe med, så det må jo være greit.

– Kunne jeg spandert et måltid også på fotografen i dag?
– Ja. Det hadde vært helt innenfor regelverket. Han må regnes som en forretningsforbindelse. Som journalist kunne du også ha spandert vin på meg....

– Hva? Men du sa jo akkurat at vin ikke var fradragsberettiget?
– Jo, men det står faktisk i regelverket at det er et unntak for journalisters kostnader til bevertning av intervjuobjekter, når forholdene må anses som rimelige og ikke har karakter av selskapelighet. Hva som regnes som "rimelige forhold" og hva om er "selskapelig" er vel eksempler på at regelverket ikke er veldig tydelig. Og hvorfor det er unntak for journalister, er heller ikke åpenbart.

– Hvis jeg som næringsdrivende er alene på reise for bedriften, kan jeg da kjøpe meg et måltid til under 360 kroner og fradragsføre det?
– I utgangspunktet er svaret nei. Hvis jeg skal på en tur til Hamar og stopper på veikroa på Espa og kjøper meg en dagens med kjøttkaker, er det i utgangspunktet ikke fradragsberettiget hvis jeg er næringsdrivende. Men regleverket sier at hvis du reiser langt, er det fradragsberettiget. Men hva er langt? Det sier ikke regelverket noe om. Her, som på flere andre områder, er regelverket strengere for næringsdrivende enn for den som har et AS. Derfor kan det være en fordel å ha et AS hvis du reiser mye i jobben, forteller Breivik.

– Hvordan bør bilaget mitt se ut etter det måltidet vi nå har spist?
– Det er strenge krav til dokumentasjon. Du skal legge ved regningen og på den skal det stå med navn hvem du har bevertet. Formålet skal også fremgå. Det bør altså stå på dette bilaget at det dreide seg om et intervju med Harald Breivik for bladet Regnskap & Økonomi.

– Hvis jeg hadde gitt deg en gave under dette måltidet. La oss si et årsabonnement på bladet Regnskap & Økonomi til en knapp hundrelapp, hadde det vært greit?
– Er ikke bladet dyrere enn det du antyder, så er det helt ok som fradragsberettiget gave. Gaven kan da karakteriseres som en "mindre oppmerksomhetsgave" fordi verdien ikke overskrider 200 kroner. Men merk at vi i tilfeller som dette kan begynne å nærme oss de etiske grensene og det som kan kalles smøring og korrupsjon. Det er straffbart å gi og motta "utilbørlige ytelser". Men hva som er utilbørlig kan diskuteres. Bestemmelsene overlater mye til skjønn, og det kan derfor være vanskelig å tolke presist.

Reglene når det gjelder bevertning av egne ansatte er mye mer liberale enn reglene for bevertning av kunder og forretningsforbindelser.

Som egne ansatte regnes eier, ansatt, styremedlem, aksjonær osv med ledsager. Reglene sier at det gis fradragsrett for "rimelige velferdstiltak" og at det som er fradragsberettiget er heller ikke skattepliktig for mottaker. En forutsetning er at alle får tilbud om å være med på velferdstiltaket. Typiske rimelige velferdstiltak er et julebord eller en sommeravslutning.

– Men er en tur til Paris et rimelig velferdstiltak? spør Breivik og svarer selv:
– Her er reglene uklare, men en slik tur må antagelig være ok som et rimelig velferdstiltak, forutsatt at alle ansatte får tilbud om å delta og at den ikke varer lenger enn en weekend.

Det er flere uttalelser fra Skattedirektoratet vedrørende slike utenlandsturer som aksepterer disse i prinsippet, men hvor temaet har vært om lengre varighet enn en weekend likevel gjør at turen ikke anses å være "rimelig".

– Men når disse reglene er så uklare, kan jeg ikke bare levere inn regningene til regnskapsføreren min, og stole på at det er OK hvis hun godtar det?
– Slik tenker nok mange. Men husk at det er du som har ansvaret. På den annen side er det vanskelig å ha detaljkunnskap om dette regelverket, så til en viss grad må du kunne stole på at regnskapsføreren din har kunnskapen og vil si fra hvis du beveger deg utenfor lovverket.